Rapporter

Oppsummering av 2016 – det første prosjektåret!

Året 2016 har vært en god start for det treårige FoU-prosjektet som internt går under navnet «Dokumentasjon av sektorens kulturminner» (DOKIVER). Prosjektleder Christine Snekkenes ble ansatt fra 1. april og sammen med faglig ansvarlig kulturminnerådgiver Unn Yilmaz gikk planleggingen umiddelbart i gang.

I løpet av høsten 2016 har prosjektdeltakerne holdt foredrag ved flere seminarer, deltatt og knyttet kontakter ved flere workshops og konferanser, samt opprettet samarbeid med flere interessante samarbeidspartnere. Det er blitt utført to piloter som har testet dokumentasjonsmetodikk i felt og det er skrevet rapporter på disse som vil publiseres i løpet av våren 2017. Det er også utført en test av fotostandard på Haugsjå dam.

Lagring og tilgjengeliggjøring

Fotogrammetri og laserskanning fører med seg nye utfordringer når det gjelder lagring for ettertiden. Overføring av store mengder data, hvordan materialet skal overføres, lagres gjenfinnes, hvor materialet skal lagres,  i hvilke lagringsformater. Hva skal ligge åpent tilgjengelig? Hva skal formidles og hva skal lagres for ettertiden? Må det lagres i NVE sine arkiver? Kan vi benytte skytjenester? Vil dette bli umulig på grunn av arkivloven? Hvor mye av dokumentasjonsmaterialet er arkivverdig?

gammelt arkiv

I prosjektet må det skilles mellom det vi lagrer etter gjennomføringen av piloter vi selv utfører i prosjektperioden og det vi krever av eierne som avleveres til godkjenning i NVE. I 2017 må vi skaffe oss en større innsikt i teknologien bak de ulike metodene og erfaringsutveksling med folk som bruker disse metodene til dokumentasjon (ikke bare til formidling eller til ombygging). Ulike faggrupper har forskjellig interesser i en 3d-modell av et anlegg eller bygg. Det fine med både laserskanning og fotogrammetri er at resultatet kan brukes i ulike sammenhenger.

Prinsippet som følges i prosjektet og i NVEs formidlingsarbeid på historiefeltet er at tekst og bildemateriale publiseres under åpne lisenser (cc-by-sa) og vi jobber kontinuerlig med å legge ut materialet vi har som åpne data (i maskinlesbart format).

Veien videre: 2017

I 2017 vil det være tre hovedløp som arbeides med:

  • Piloter og ferdigstilling av nivåer for dokumentasjon
  • Utvikling av en data dictionary tilpasset vår sektor og Riksantikvaren.
  • Utvikling av digitalt registreringsskjema knyttet opp mot Askeladden og interne fagdatabaser. I 2017 vil det bli utført 3 piloter for å teste dokumentasjonsmetoder. Blant annet ønsker vi å teste ut ulike metoder for interiørdokumentasjon, master/ledninger og forbygning i terreng. Dokumentasjon av arbeidsprosess vil også stå i fokus i flere av disse pilotene. Kraftstasjoner og andre bygninger knyttet til vannkraftanlegg kan være utfordrende å dokumentere, både fordi det kan være mørkt og trangt, eller store komplekse bygninger med mange rom- som kan inneholde svært ulikt maskineri, både i størrelse, funksjon og plassering. I 2017 Vil vi også jobbe parallelt med utviklingen av et digitalt registreringsskjema. Flere av disse oppgavene er tett knyttet sammen med hverandre, og arbeidet med de ulike målene vil derfor også være avhengige av hverandre og arbeides på parallelt.
  • Samtidig som det jobbes med standarden/de ulike nivåene for dokumentasjon, vil det være nødvendig å sette i gang arbeidet med å utforme en begrepsordbok tilpasset vår sektor.  Ut fra dette arbeidet vil vi ha et solid og godt grunnlag til å utarbeide et registreringsskjema.

Piloter

Vi skal gjennomføre tre piloter i 2017 på dokumentasjonsmetodikk, antallet kan forandre seg i løpet av året. Pilotene har klare avgrensninger og skal kun teste ut utvalgte dokumentasjonsmetodikker. Antall deltakere vil variere fra pilot til pilot alt ettersom hvem som har nytte av å være med. Pilotene vil også kunne bidra til kompetanseheving internt og med samarbeidspartnere. Etter hver pilot vil det skrives en kort rapport/refleksjonsnotat, som samlet vil bidra til å ta gode avgjørelser i arbeidet med standarden for dokumentasjon.

  1. Interiør – 360 graders fotografering og fotogrammetri innendørs. Bruk av romskjema. Her vil vi basere oss på erfaringer som Telemark fylkeskommune har gjort med 360 graders fotografering av kirkerom, fotogrammetri osv. Vi ønsker bla å teste ut hvordan små og store rom med maskineri best kan dokumenteres. Våren 2017.
  2. Master/ledninger – Kan ta utgangspunkt i Dag Endre Opedals (NVIM) erfaringer fra dokumentasjon av Glomfjord kraftanlegg. Her vil vi teste ut beste måten å dokumentere ledninger og master på, men også filme en eventuell flytting av master. Her ønsker vi å involvere Dag Endre Opedal fra NVIM i stor grad. Høsten 2017.
  3. Forbygning/terreng – Fotogrammetri, dronefilming og arbeidsprosess. Høsten 2017.
Reklame